Läsövning på jamska
n Jæns: Va er e nu då Dordi.
a Dordi : Je ske sätte opp tavla je ha måle.
n Jæns: Jaha du kler väggan mæett
a Dordi: Væ tyst nu kom å hjalp meg!
n Jæns: Mæ ha ny tapeta ske int dom dauga nu.
a Dordi: De va n krötter te kær kom nu!
n Jæns: Jaha de lär fell væ bäst te reis seg frå pålla då
a Dordi: Hårst ha du hammarn?
n Jæns: Hammarn? Ske du ha hammarn å du tänk fell int væ folkful hella?
a Dordi: Tyst nu jormskåll ta hit hammarn men skynn deg innan je dett ne ta stola
A Jæns: Få si joo henen e hammarn varsego Dordi
a Dordi: Men spikjen då ta hit n tvotåmsspik!
n Jæns: Jaha de e te væ springpöjk töver litte så!
a Dordi: De e tur att int man ha fjård læmæ n tökken henn såtumeis.
n Jæns: De va huskut va du Dordi prata fint at meg i dag
a Dordi: N dann spikjen e kroku e du blinn?
n Jæns: De e int så gott te si je vål blände ta deg Dordi du e så fin som sjalveste sola!
a Dordi: Men i dag e du rakt som n tullmeis ta tavla så je bell kliv ne
n Jæns: Jaa oj va tong hu va n henna
a Dordi: Sätt a på golve om du int rår mæ'n nu er e je som ske leit meg n spik.
n Jæns: Jaa, gjær dæ Dordi du e minner nersynt du æn je
a Dordi: Hen ha je ein å nu er e je som sköt meg sjalv ge deg ut å skatu snön nu Jæns.
n Jæns: Jaa, Dordi! ( blistrenens går'n ut å tæla för seg sjælv) De vål artut te få væ læmæ skjörn i ställe!
Dativformer i texten: pålla, mæ'n, skjörn
Förklara varför orden står i dativ!
© Bo Oscarsson