At tausn menn

tryckt i Jämten 1938 senare omarbetad av förf.


Likt källa ha auga dine,
n speijel som fejen å gla,
kan spegle de hågle å fine
å ljuvle som huvuln ha.

Lik källa e auga dine,
ja oppkomma trommeta lik,
som aller kan stane hell sine
men allhten e rinnenes rik.

Si, vattna, dom æma å speike,
ja sjöan, dom speike å frys,
men oppkomma sillre å leike
å ligg der om vintren å lys.

Hu ligg der i kalleste tin
å minns læmæ fenne å flein,
når stjærnan nu spegle se ti'n,
hårr gulla om huvula skein.

Ja, källa e auga dine,
som varlen at vintra sper
de vakkreste varme, fine
som huvuln såun ljuvlen ger.

Alan Kristensson
oviksmål


Översättning
auga = ögonen
speijel = spegel
fejen = glad, här: lycklig
hågle = behagliga
huvuln = högsommartiden
opkomma = kallkällorna
trommeta = ordfyllnad, kraftuttryck; här ung. 'sannerligen'
æma = lägger is
speike = fryser
sillre å leike = porlar och leker
tin = tiden
fenne å flein = snödrivor och is
ti'n = i den
gulla = ängsblommorna
varlen = varligt
sper = spar

Texten anpassad efter Heimbygdas stavningsregeler
Bo Oscarsson
021212

© Bo Oscarsson

Te tvo anner dikta ta a Alan Kristensson

Tebaker te Jamsk-kursn